Jobbe systematisk med smittevern for å hindre at sykdom spres. Det er også mulig å utrydde eller sterkt redusere enkeltsykdommer. Lusebehandlingene må bli mer skånsomme.

I dag svekker disse behandlingene fisken og gjør den mottakelig for sykdom. Vi må få et forvaltningssystem som ser lus og sykdom i sammenheng.

Veterinærinstituttet jobber for å finne bedre løsninger for å forutse og forebygge sykdom.

Vi må bruke og utvikle grunnleggende kunnskap om artens behov. Da kan vi styrke det enkelte individet. I intensivt oppdrett er det nødvendig å sikre ekstra immunitet ved vaksinering og ikke minst sørge for god biosikkerhet.

Fisk som er syk og dør for tidlig, har ikke levd et liv med god velferd. Vi må ha et regelverk som i større grad belønner god fiskevelferd.

Teknologi kan utvilsomt hjelpe oss utviklingen går raskt. Blant annet kan bruk av sensorer, undervannskameraer og maskinlæring hjelpe oss å forstå fisken og oppdage sykdom og helseutfordringer.

Men mye teknologi viser seg å gå på akkord med biologien. Det vil gi tilbakeslag. VI må ha teknologi på biologiens premisser.

Produktutvikling innenfor vaksiner, legemidler, desinfeksjon, helsefôr og avlsarbeid er tungt forskningsdrevet. Innenfor disse segmentene vil det dukke opp flere nyvinninger rettet mot forebyggende fiskehelsearbeid.

En av våre oppgaver i VESO er å tilby fasiliteter og modeller for å teste produkter til fisk, og på denne måten bidra til å sikre at helsefremmende produkter er effektive og samtidig trygge for både fisken, miljøet og konsumentene. 

For å lykkes må alle trinn i produksjonssyklusen optimaliseres, med tanke på god fiskehelse og velferd for å gi gode resultater. Med stadig nye teknologiske tilnærminger og produksjonsformer er det avgjørende å ta hensyn til fisken sine biologiske forutsetninger for å trives og prestere.

Nye produksjonsformer vil bringe fram nye produkttyper. De siste årene har vi sett en økende interesse for mikrobiologiske produkt. Det er større bevissthet om de gode bakterienes viktige rolle for god fiskehelse, og at fisken lever i nært samspill med bakteriene i vannet. Ikke minst gjelder dette innenfor RAS og lukka system i sjø, der det mikrobiologiske miljøet er sentralt.  

Å jobbe forebyggende er det aller viktigste. Fisken har det best når den får svømme uforstyrret i merden. Vi som oppdrettere må være i forkant og legge best mulig til rette, for eksempel ved at laksen blir vaksinert før den settes ut i sjøen, at vi setter inn preventive tiltak som luseskjørt for å hindre påslag av lakselus, samt at vi begrenser handtering av fisk i størst mulig grad for å redusere stress for fisken i alle ledd i produksjon.

Vi jobber på mange områder, og tester ulike systemer og teknologier som kan bedre fiskevelferden og fiskehelsen. Ett eksempel er utviklingsprosjektet iFarm, der vi ønsker å få til ansiktsgjenkjenning av fisk ved hjelp av digitalisering, kunstig intelligens og maskinlæring. Lykkes vi med det, kan vi identifisere og gjenkjenne hvert individ i merden, gi den en egen helsejournal og tilpasset oppfølging. Det vil være en «game changer» innen akvakultur.

Digitalisering gjør at vi får en bedre oversikt over fiskens trivsel og vekst i større skala. Med iFarm og introduksjon av big data som beslutningsverktøy forventer vi å ta bedre valg, og på sikt forbedre prosedyrer for oppfølging av fiskens ve og vel.

Cermaq har også testet ut semilukkede merder. Lukket/semilukket teknologi fører til bedre kontroll av miljøet i merdene, og holder lusa ute. Det er interessant for oss å se på muligheten for å skale opp deler av produksjon med semilukkede anlegg.

Artikkel er hentet fra: www.fiskerioghavbruk.no

Hentet 02.07.2021 fra: http://www.fiskerioghavbruk.no/fremtidens-oppdrett/ekspertene-svarer-derfor-er-god-fiskehelse-sa-viktig/